I januar 2014 ble jeg singel.
Etter noen turbulente år, gikk det bare ikke lenger. Noe som for meg har vært utrolig tungt.
Har vell grått flere tårer enn jeg har gjort hele mitt tidligere liv. Det har og det føles så menings løst. Jeg elsker han, man kan ikke være sammen med han.
Det er ingen som har fått meg til å føle meg så lite verdt som det han gjorde, alike vell var jeg så uendelig glad i han. Å jeg savner han, savner det gode ved han.
Ikke usikkerheten, ikke sinne. Men det gode.
Savner når han pjusket meg i håret, savner å se film sammen med han. Drømte om en ny tur sammen, bare oss to. Dette drømte jeg om helt til ca 2 Januar, da innså jeg at dette kunne ikke fortsette.
Så nå er jeg alene. Å det har vært helt jævlig, men dagene blir lettere og letter etter hvert som tiden går.
I dag var jeg også å tømte Camping vogna vår for det som var mitt. Så da er liksom alt gjort.
Men det skal sies, jeg har ikke gitt opp. Håper å en dag på nytt oppleve gleden med å elske noen 🙂
