Nå er det lenge siden jeg har skrevet her på bloggen min.
I dag er vi faktisk kommet til 13 Juli 2018.
Å mye har skjedd, vi er kommet oss hjem til Tverlandet. Jeg går enda litt ut og inn hos lege sykehus, fysio osv osv.

Den siste tiden har gått med på å få ting til å henge i hop etter at Foreldrene til Robin valgte å kaste han ut (han er 18 år) å de mener de ikke har noe ansvar for han lenger.
Jeg hadde en samtale med Robin sin stefar som både sjokkerte og rystet meg.
Men nå bor hvertfall Robin også hos oss. I mitt hode er det alt for mange der ute som ikke fortjener å være foreldre.

Men hvordan får noen til å bare kaste ut sine egen barn? Uten penger, så og si ingen klær. De klærne han hadde tok jeg bilde av kun som bevis på hvor steike tullete ting kan bli.
Heldig vis fikk vi masse hjel fra fremmede mennesker som hjalp oss og han på plass. Så nå har han endelig klær.
Bare en ting jeg syns er veldig trist oppi dette, vi har planlagt bil ferie, å det er ikke plass til 6 stk i vår bil. Å vi har heller ikke økonomi til å ta med enda en person på en slik tur.

Men kan jeg skuffe mine egne barn? Det føles liksom ikke helt rett uansett hva vi velger.