Bloggen vår

Når kroppen ikke lenger funker som den skal, Smertene gir frost rier ene øyeblikket. Å gjør meg varm i neste.
Knekte halebeinet i mai. Noe som har gjort smertene jeg har slitt med lenge enda verre.
Jeg kan ikke sitte normal mer, noe som gjør at jeg hele tiden sitter skjevt med ryggen som jeg allerede plages med.
Nå jeg ligger på rygg, eller sitter med ryggen inntil noe, kjennes det ut som jeg lener meg mot en kul, ingen vet hvorfor.
Når jeg ligger varm og godt, går det kulde gysninger gjennom kroppen, som jeg ikke aner hvor de kommer fra.
Jeg er lei disse smerten, å kansje enda mer lei av ikke å få svar på hvorfor.
Alltid stram og om i skulder og rygg muskler.

Ingen tvil om at jeg hadde satt pris på å vite hvorfor.

Den 25 November fikk vi 7 kattunger.
Noe som ofte er litt mye, hverfall etter min erfaring, å 2 var litt mindre enn de andre 🙂
Men med litt ekstra mat til dem alle, så har de så og si tatt de største igjen vektmessig.

I dag får de ca 30 ml erstating i løpet av døynet hver, så det er jo ikke så mye 🙂
Men er glad det de vokser og har det fint alle sammen.Denne lille snuppen var mins da han ble født, å han er eneste gutten i kullet 🙂

Jeg vil i dag benytte anledningen til å gratukere I-Kulle ned dagen. I dag er de hele 3 år 🙂
Ismara som jeg har selv, har sitt 3 kull nå, å det ble født 25 nov.Bilde er av Ikaros, til daglig kaldt Oskar.

I går den 14.11.2014 kom vår Zita. Ei herlig Rotweiler jente. Heheh herlig ja ingen tivl, men med en selvtilitt som er utrolig, å så sikker og god, ikke redd noe, kun nysjerrig.
Sov hele natta sammen med oss, kun oppe på do en gang.

Er veldig spent på utviktingen hennes.

Ellers går nå livet sin vante gang, venter enda på at Politiet skal gjøre jobben sin, men de har vell en så dårlig sak at de bare må utsette og utsette.

Selv er jeg enda sykemeldt, noe som ikke er bra over hode, lei av å gå bare hjemme, men kroppen er ikke hva den var. Å halebinet ser ikke ut til å gro.

Her er et bilde av Zita

Her går dagene ganske fort. Å glemmer desverre ofte bort bloggen. Har ikke skjedd så mye, er enda sykemeldt. Halebeine mitt, vil liksom ikke gro. Å Smerter og bennennelser ellers i ledd m.m gjør ikke ting noe bedre.

Men dagen går, å jeg har det egentlig veldig bra. Bruke mye tid sammen med ungene og Knut, nå i helga var vi på hytte, en herlig og rolig helg.

I løpet en en ukes tid får vi vell kattunger her igjen. Ismara venter sitt 3 kull, tror hun får ganske mange denne gangen også. Men der vil tiden vise.

Har også lagt inn annonnse på Herozita og Gamima, skulle gjerne hatt nye hjem til dem.

Unde er et bilde av Gamima.

Nå er det jammen helg igjen. Uka har egentlig kun gått med til turgåing, å lite anna. Fikk meg en ned tur, da jeg var i rønken forrige mandag å fikk vite at halebeinet mitt ikke hadde grodd i det hele tatt, å det er gått 3 mnd. Om 2 mnd har jeg ikke mer sykepenger, å må over på nav…. 66% av det man har i dag. Ikke mye å bli feit av, men får det vell til å gå rundt.

I dag har jeg tatt masse video av kattungene, er jo litt gøy da. Men nå er jeg og Chanett, Emme og Natalie hos Knut. Å her blir vi nok til Søndag.

Tirsdag skal jeg den tunge veien i begravelse til en god venninne av meg. Solveig Johansen døde for 2 dager siden av kreft:'(

Forrige Lørdag var jeg og Knut hos Line og Stian, der fikk vi fantastisk godt mat, å kvelden avsluttet med et herlig bad og vin.

Q-Kulle vårt ser ut til å bli en virkelig bra kull, fin profil. Flott øyenfarge, å det viktigstte av alt. Et herlig gemytt.

De vokser så fort, å dette kulle kunne jeg godt tenkt meg til å ha med vidre i avl. Men det får tiden vise.

Jeg sitter nå her en del å kjeder meg.
Har vært sykemeldt i over 3 mnd nå, å var i rønken på nytt i går. Brudde i hale beinet var ikke begynnt å gro en gang, de hadde ikke svar på hvorfor.

Så her sitter jeg. Savner også kjæresten masse. Han bor nest 9 mil unna meg, så er ikke hver dag vi er sammen. Men håper vi en dag kan flytte sammen. Vet bare ikke helt når det blir, viktig at vi kjenner hverandre god først. Men så er det jo noe som heter den som inte våger intet vinner.

Han bor fint til, i et rolig barnevennlig område. Men man er nesten avhengi av bil for å komme på butikken, å jeg er vell blitt noe bortskjemt her jeg bor i dag. Åsså må jeg jo event leie bort mitt eget hus. Men ser ikke på det som noe problem.

Men er ikke noe gøy å sitte på hver vår kant, savner rmkroken. Savner noen jeg vet orker å gå tur sammen med meg. Men kansje man har godt av å savne noen også. Men nå savner jeg han jo veldig ofte da…..

På bilde nedenfor er jeg hjemme hos Knut 🙂